Vi gjør så godt vi kan

02.02.2021
Noen ganger kan man se langt etter lange yogaøkter med dønn stillhet og inn-i-seg-sjæl-opplevelse. 

Sykdom hindrer oss i å delta på arrangementer vi har gledet oss til (nå snakker jeg om livet før korona), eller vi blir forhindret i noe fordi livet rett og slett spenner bein på oss. Slike ting skjer hele tiden. Med oss alle. 

Enkelte dager blir ikke noe som man hadde håpet eller trodd, planer går i vasken, livet skjer.
Men er livet kjørt av den grunn?
Skal vi bare grave oss ned fordi vi mister kontrollen et øyeblikk?
Nei, det er er bare å innse at ingenting her i livet er enten svart eller hvitt.

 På søndag tok jeg på meg treningsklærne 11:30, styrkeøkta ble gjennomført 20:45, og ble mye kortere enn jeg hadde planer om. 

 I mange år syntes jeg det var vanskelig å akseptere at «livet skjedde». Jeg hadde ikke tid til det, ble irritert og grinete når planer gikk i vasken fordi noe uforutskjedd skjedde.
Da jeg begynte å forstå at det rett og slett er en stor del av livet, at ting kan vente, at verden ikke bryter sammen selv om ting ikke blir som jeg tenkte- ja, da fikk jeg det mye bedre med meg selv. 
Dette er noe av det jeg har lært, og som jeg deler mer om i boka mi, Sterk og fri.

Hvordan håndterer du at «livet skjer»? 
Har du alltid en plan? Eller kanskje også en plan B??
Hva er dine strategier for å takle endringer, og håndtere at noe du virkelig har gledet deg til går i vasken? 

For vi liker vel best når alt går på skinner, eller hva...? 

Livet ass!
Klem, Hanne