Rideskolehesten

26.09.2020
I går gikk en av de gode gamle rideskolehestene på Komnes gård ut av tjeneste. Den siste tiden fikk han være privathest for en av elevene, og nøt pensjonisttilværelsen på gården han de siste årene har jobbet som skolehest.

 
 Jeg har truffet mange hester i årenes løp, men det var noe helt spesielt med Ranimo.  Han var så stor at de fleste hadde behov for en krakk for å komme opp på ryggen hans. Men han var den snilleste hesten i hele verden. Ranimo hadde så snille øyne, bare se på bildet så skjønner du hva jeg mener. Han snudde seg alltid mot deg når han skulle hentes på beitet eller luftegården, og han kunne ris av alle, både små og store, nybegynnere og erfarne. 

 Dette innlegget er en hyllest til alle rideskolehester der ute som gjør en viktig jobb for barn og voksne som vil lære å ri. Hest og ridning er en positiv og sunn aktivitet som gir mestring, ansvarsfølelse og glede. Det å ha ansvar for et dyr er en så god erfaring å ha med seg videre, både privat men også i jobbsammenheng. En hest krever mye tid, penger, jobb, stell og kos, og jeg tror hestejenter automatisk vokser opp til å bli empatiske og forståelsesfulle personer med god arbeidsmoral.

 Så takk alle flotte rideskolehester for all læring, kjærlighet, tålmodighet og vennskap. Mange første hestemøter starter med dere, og dere fortjener det beste av stell og kos ❤️

 Takk, Ranimo, for at du var akkurat den du var.

Hvil i fred.