Om tålmodighet, prioriteringer og forsvinningssaker

23.11.2020
...så sovnet hun jammen... etter en time med turning, rulling, kasting av smokk og diverse lyder. Tålmodigheten lenge leve!

 Vi snakker om formiddagsluren. Den ene timen på dagen der man skal rekke alt. Nei, jeg tenker ikke på husarbeid, ingen husmorpoeng å høste! Det er så mye annet man vil bruke den timen til. Også vet man jo hvor fort en time går... 

Nå som manus er levert, er det rein luksus å kunne velge hva man vil bruke fritimen til.. Beinhard prioritering I dag ble det en rolig langkjøring på mølla med Therese-saken på storskjerm. Jeg har ikke kommet så langt på den enda, men har hørt den på podcast tidligere, og er god venninne av Therese sin søster Elena. Det triller ikke bare en tåre når jeg ser den. Skulle så inderlig ønske at det kom nye opplysninger i farvannet av tv serien, slik at familien kan få et svar. For noen VET jo... Når en har barn selv er det helt grusomt å prøve og sette seg inn i hvordan det er når et barn blir sporløst forsvunnet. Og uvissheten om hva som har skjedd er helt utenkelig. Kjenner at jeg blir veldig emosjonell av denne forsvinningssaken.
Alle mine tanker til Elena og familien❤️

 Dette blogginnlegget begynte jeg på klokken ett i formiddag, da Mari akkurat hadde turnet fra seg og endelig sovnet. Luren varte nøyaktig en time og 17 minutter, akkurat hva en trenger til en langkjøring og en kjapp dusj, he he, man somler ikke akkurat. Nå er det snart legging igjen, og da håper jeg det går litt fortere og er litt mindre sprell og protester. Puh! 
Jeg er egentlig ikke kjent for å være så veldig tålmodig...  men trøster meg med at det må jo bare bli bedre og bedre. 
I kveld står det yoga og lesing på programmet for min del, hva er dine planer?

 Klem, H