Helt om dagen, helt om natten (eller ikke)

08.08.2020

Nei, det er klin umulig å være en helt både dag og natt... seriøst. Hvis jeg kan velge, vil jeg være en superhelt fra jeg står opp om morgenen til jeg legger meg om kvelden. Om nettene vil jeg helst bare sove.
 
I dag har Emil kalt meg «surpomp», sikkert berettiget.

Jeg har nemlig vært en helt i natt, da det brøt ut flere falske brannalarmer på jobb, og jeg slet med å få sove igjen etterpå. Vi hadde utrykning fra brannvesen, og jeg løp rundt med telefon og hadde høy puls lenge etter midnatt.

Da jeg gikk av vakt på morgenen i dag, var jeg supergira på å rulle ut yogamatta og få meg en rolig time når mini skulle legge seg på formiddagen. Men tror dere hun hadde de samme planene som meg? Å nei!

Førti minutter satt jeg der ved siden av sprinkelsenga. Jeg rugga, sang, strøk, kilte, gav smokk. Og hva gjorde hun? Gråt, rulla rundt, reiste seg opp, tok et helseteppe over hodet for å leke «borte, tittei» og kasta smokken på gulvet. Mange ganger. Leeeenge.
Til slutt måtte jeg bare ta meg sammen, hive ungen i vogna og trille en tur for å lufte hodet og samtidig prøve å riste litt søvn i den lille, bestemte og meget utholdende kroppen. 

Dere som ikke er i småbarnsperioden skjønner neppe hva jeg snakker om. Og mange av dere har sikkert glemt hvordan det var. Heldigvis glemmer man fort, det er vel derfor vi får flere barn... men når det står på som verst, når man skulle gitt hele bankkontoen sin for å få sove gjennom nettene, da virker det som om det aldri skal gå over. Og ja, da kan jeg godt være en surpomp!! I hvertfall frem til yogaen er gjennomført. For meg er yoga rein medisin. Surpompen rulla ut matta, og etter en time er livet liksom verdt å leve igjen, og mini er bare søt! 

 I kveld satser vi på å komme oss tidlig til sengs, og håpe at vi kan vente med heltestatus til i morgen tidlig😊

Hilsen surpompen