Følelsen av å være en skikkelig dårlig venn

29.03.2020

Æsj, følelsen jeg har inni meg nå er ikke særlig god. Jeg har en stor klump i magen. Jeg har nemlig vært en skikkelig dårlig venn. Og jeg visste det ikke engang. Ikke før i dag.


Jeg er den første til å innrømme at ting går litt fort i svingene for tiden. Jeg sender snapper hver dag, og får dermed mange tilbake. Men det er jo ofte at snapper åpnes sånn litt i farta, mens man gjør andre ting, og da kan viktig informasjon forsvinne.
Jeg skal ikke skylde på ammetåke og søvnløse netter, men fra og med i dag skal jeg ikke åpne snapper sånn gjennom hele dagen, men sette av tid der jeg virkelig setter meg ned og åpner og leser snappene mine. Ordentlig. Koser meg med der. For det er jo så innmari fin måte å holde kontakt med folk på.
Jeg er så himla skuffet over meg selv, og forstår veldig godt at min gode venn er enda mere skuffet. Jeg ble fortalt en stor nyhet som gikk meg hus forbi. Det var noe som demret, men jeg fikk aldri tak i hva det var. Jeg kommer til å være lei meg lenge for dette.

Den ekle følelsen. At man er en dårlig person og en dårlig venn.

Dette er en viktig påminnelse til meg selv at jeg ikke skal gjøre flere ting samtidig, og være mer tilstede i det man gjør. Her og nå. Dette er jo noe av det vi jobber med på mine egne kurs, også gikk jeg jammen meg på en smell selv. Enda verre.
Men nå fronter jeg det, og tar tak i det, og håper på tilgivelse fra min gode venn.

 Livet ass. Mye en skal gjøre feil og rette opp i på veien. Men pust og tilstedeværelse kan det aldri bli for mye av. Det kan aldri bli feil. Jeg er i hvert fall ikke feilfri. Og kommer sikkert til å gjøre enda mere dumt. Men dette skal jeg i hvert fall ikke gjøre en gang til. 

Kjenner dere følelsen...?

Litt trist klem, H