Å logge av

29.07.2021
Foto: Emilie Tallakstad
Foto: Emilie Tallakstad

Jeg tok et digitalt kurs med Global Yoga og Johanna Hector for en stund siden, og tittelen på kurset forvirret meg. "Våga vila" het det. Våge hvile... smak på det. Skal man ikke våge det? Hver eneste dag i kursperioden- og fremdeles (har tilgang til programmet et helt år)- gjorde jeg en guidet yoga nidra, og jeg leste gjennom kompendiet som fulgte. Denne daglige pausen er helt fantastisk- noe å lengte etter. Hver eneste dag.

Nå skjønner jeg mer hva Våga Vila betyr. Å våge å hvile er å tørre å ta et skritt tilbake, slippe guarden og lukke øynene- ta en pause fra det travle livet som vi lett bare stormer gjennom på autopilot. Å våge å hvile er det samme som å gi slipp. Ta en pause. Fra alt og alle. Være utilgjengelige. For en stund.

Det gjelder å våge.... for hva kan man gå glipp av i denne stille stunden? Noe spennende? Noen oppdateringer i sosiale medier for eksempel.

Da jeg jobbet med boka mi, brukte jeg flere bøker og podkaster som kilder, og en bok jeg ble veldig fascinert av var "Skjermhjernen" av Anders Hansen. Hansen, som er en svensk overlege i psykiatri, har forsket mye på dette med skjermbruk. Hvordan vi lures til å tro at vi bare "må" scrolle videre, om dopamin, tidsbruk og avhengighet. 

Mitt favorittkapittel i min egen bok "Lær deg å elske stillheten" (kap 6, Sterk & Fri) ble til etter mye inspirasjon av Hansen. Jeg gjorde en digital detox i perioden jeg skrev nettopp dette kapittelet, for å selv kjenne på kroppen- og ikke minst hodet- hva det gjorde for meg. 

Jeg har nå bestemt meg for å ta en liten pause fra sosiale medier noen dager for å nyte ferietid og virkelig være tilstede her og nå. 

Kanskje DU vil være med? Om det er noen bestemte skjermfrie timer i løpet av dagen eller om det er å presse ned pauseknappen helt- det er opp til deg. Min opplevelse er at jeg av vane griper etter mobilen når det blir stille rundt meg, men etter kort tid er det helt nydelig å slippe taket på duppedingsen og prioritere andre ting som jeg vet at jeg heller vil bruke tida mi på når  jeg har fri.

Til inspirasjon for akkurat dette... Her er et utdrag fra Sterk & Fri, kap 6: 

"Ifølge Hansen tar vi på mobiltelefonen vår mer enn 2600 ganger per dag, og tar den opp hvert tiende minutt i gjennomsnitt. For hver nye side vi ser på mobilen eller PC-en, skiller hjernen ut dopamin, også kalt kroppens belønningssystem. Dette gjør at vi klikker videre for å se mer.

Dopamin fyrer i kroppen og fungerer som et belønningssystem. På lik linje med å drikke en kaffekopp eller spise en sjokolade, får vi en boost og opplever tilfredsstillelse - i hvert fall der og da. Men vi må ha mer. Jeg opplever ofte hvor lett tiden flyr når jeg først har gått inn på telefonen min. For eksempel hvis jeg skal sjekke været på yr, og ender opp med å scrolle flere meter nedover på både Facebook og Instagram. Eller hvor lett jeg kan la meg avbryte i et viktig arbeid fordi det plinger inn en melding på telefonen. Jeg plukker den opp på refleks, og gir meg ikke med å sjekke meldingen, men besøker gjerne et par andre nettsider også. Denne lille manøvren, som skjer helt på autopilot, er nok til å trekke oppmerksomheten min langt vekk fra oppgaven jeg opprinnelig satt og jobbet med.

Hansen forklarer at hjernen trenger tid på å skifte fokus. Det betyr at selv om det bare tok noen få sekunder å sjekke meldingen som tikket inn, klarer ikke hjernen umiddelbart å omstille seg og fokusere hundre prosent på oppgaven igjen. Hvor lang tid hjernen trenger til å omstille seg er uklart, men studier viser at det er snakk om noen minutter før den igjen kan fokusere fullt og helt etter den korte forstyrrelsen. Å holde på med flere ting på en gang kan føles effektivt i en travel hverdag, men hjernen vår er ikke skapt for det.

Sosiale medier har sine fordeler. Det gjør at vi lettere kan holde kontakt med venner og bekjente, og det er mye informasjon å hente. Men hvor mye tid er det greit å bruke hver dag i den sosiale nettverdenen?

Er det egentlig viktig å sjekke statusoppdateringene på Facebook flere ganger i løpet av et døgn?

Og hvor lykkelige blir vi av å se andre sine bilder på Instagram?

Vi vet at det vi ser i sosiale medier kun er et lite innblikk i andres liv. Likevel er det lett å la seg påvirke av det andre publiserer.

Men er det alltid sannheten vi ser der? Er det virkelig slik at alle andre lever spennende og innholdsrike liv slik det ser ut fra utsiden? Vi ser bilder av lykkelige par, smarte barn, solbrune legger og six pack-mager. Vi ser fantastiske kaker til barnebursdagen, tre retters matpakker til Mini og for ikke å snakke om lekkert interiør fra de ulike hjem.

For det er mest solskinnshistorier som deles i sosiale medier. Det hører til sjeldenhetene at noen poster en drittdag. Cellulitter, kviser, hårete legger og fett hår.

Hvordan påvirkes du av å se alle de fine bildene hvis du har en dårlig dag? Gjør det noe med ditt syn på tilværelsen og livet du lever?

Digital detox

Inspirert av Anders Hansen, ville jeg teste ut hvordan jeg lå an med eget mobilbruk. Dette hadde jeg tenkt på en stund, men trengte det ekstra lille dyttet i riktig retning for å få det til. Det Hansen snakket om var gjenkjennbart. Jeg visste at sosiale medier stjal tiden min, og jeg ønsket ikke å være den som alltid var pålogget.

De tiltakene jeg startet med var

1. En makstid på mobiltelefonen hver dag

2. Legge mobiltelefonen på kjøkkenøya når jeg gikk for å legge meg.

At mobiltelefonen var blitt en vane og et tidsfordriv var jeg smertelig klar over, men at det skulle bli så tomt å ikke gripe den på vei til badet eller ta den opp i reklamepauser og andre stille stunder der det ikke skjedde noe, ble en aha-opplevelse. De to første dagene tok jeg meg i å stadig famle etter den altoppslukende duppeditten som så altfor lenge hadde vært en trofast følgesvenn. Fra dag tre og utover fikk jeg en frihetsfølelse av å ikke ha mobilen med meg. Jeg leste endelig ut boken som hadde ligget på nattbordet og støvet ned, magasiner som fortsatt lå i plast ble do-lektyre. Det føltes deilig å ta kontroll, og ikke bla opp og ned om hva alle andre holdt på med.

Før jeg startet med disse tiltakene, som førte til at tiden på skjerm ble redusert til et minimum av hva den tidligere var, var sosiale medier gjerne det første jeg klikket meg inn på om morgenen, mens jeg fremdeles lå i sengen. Mobilen var også det siste jeg sjekket før jeg slukket lyset om kvelden. Bare dens fysiske tilstedeværelse i soverommet var nok til å trekkes mot den «bare» for å sjekke siste nytt.

Jeg synes dette eksperimentet var lærerikt, og ble forbløffet over at to-tre dager var alt som skulle til for å kjenne på de positive effektene av en digital detox. Jeg føler ikke at jeg går glipp av noe som helst ved å begrense mobilbruken, men hadde jeg fortsatt som før kunne jeg gått glipp av viktigere nære ting som et barnesmil, en vakker solnedgang eller en dyp samtale. Jeg har lyst til å utfordre deg til å gjøre det samme. Sett av tre dager eller mer til å tenke deg om før du tar opp mobilen uten mål og mening, kun for å «sjekke» (for hundrede gang) eller scrolle. Kanskje du vil prøve det samme som jeg gjorde, å fjerne mobilen fysisk enkelte tider på døgnet. Det kan være uvant i starten, vi er så vant til å plukke den opp når vi kjeder oss. Har du noen gang sett en person som sitter alene på en kafe og bare stirrer ut i luften, eller en gjeng skoleungdom ventende på bussen? Ta en titt neste gang, jeg tror jeg kan garantere at minst 95 prosent sitter med nesa ned i mobilen sin". 

Og med det- Ha en fortsatt fin-fin sommer! Nyt livet- og VÅG Å HVILE!

Klem, Hanne