Å dele en historie

21.04.2021
Når man skriver sakprosa, er det for å dele noe man selv har opplevd, for å hjelpe andre. Det å skulle dele fra sitt eget liv, det krever mot. Man skal åpne opp, være dønn ærlig og dele med resten av verden om seg selv. 

I begynnelsen var det litt vanskelig. Jeg lurte på om det jeg skrev egentlig var av betydning, om det var interessant for andre å lese. Det finnes jo alltid noen som har hatt det tøffere og opplevd verre ting. Likevel har jeg hatt en indre motivasjon for å skrive denne boka, netopp fordi historien min ikke er unik. Jeg tror de aller fleste av oss tidvis opplever at hverdagene er hektiske og livet litt tøft. Selv lette jeg etter akkurat en sånn bok når jeg selv gikk på en smell. 
Det fantes mange bøker om stress, absolutt, men jeg orket ikke å lese tettskrevne fagbøker med statistikk og forskning, jeg ønsket å lese ekte historier. Konkrete verktøy. Motiverende bilder og tekster.
Jeg ville så gjerne lese om noen andre som hadde vært i mitt sted og lære hva de gjorde for å komme seg opp på beina igjen, og hvordan jeg kunne få hverdagene til å flyte uten å måtte kave så mye. 
Hvis noen kan få det bedre av å lese min historie blir jeg glad, da føler jeg at jeg har nådd et stort mål. Og jeg mener at man ikke må ha truffet den berømte veggen eller streifet den for å få nytte av verktøyene, for målet er jo at man ikke skal behøve å komme dit, men stoppe en god stund før. 

På blogg-bildet er jeg intervjuet i KK. Jeg har også delt litt av min historie i lokalavisene Laagendalsposten og Østlandsposten. I boka Sterk & Fri, som kommer i mai, kommer hele historien og alt jeg har lært på veien. Nå gleder jeg meg til å dele -alt- med deg! 

 ❤️

Bok-klem fra Hanne