Å avvike fra planen er en sterkhet!

25.02.2021

Det er alltid fint å ha en plan, det pleier jeg nesten alltid å ha for å rekke de tingene jeg skal- og jeg liker det. Men det som er enda bedre er at man faktisk kan avvike fra planen sin, og det er også helt greit.

Selvfølgelig vil jeg snakke litt om balanse, at det du gjør er godt nok også videre. Det hadde seg nemlig sånn at løpeøkten jeg hadde planlagt i jobb-pausen min på tirsdag ble erstattet med en helt rolig stille stund på yogamatta isteden- det var det jeg trengte akkurat der og da, og det å skulle ta på seg løpesko, headset og treningstøy fristet virkelig ikke, selv om bagen var pakket kvelden i forveien og podcasten jeg hadde planlagt å høre mens jeg løp var lastet ned. 

Det har ikke alltid vært sånn, nemlig, at jeg lytter til kroppen og lar dagsformen avgjøre om planen skal følges eller ei. For meg har det å lytte til kroppen vært en lang reise. Bare for noen år tilbake ville jeg ha gjennomført den ti kilometeren som planlagt uansett. Jeg hadde tenkt at "hvile kan jeg gjøre senere"- men senere hadde kanskje aldri blitt noe det heller.

På tirsdag låste jeg meg inn i salen på Kick og dro ned persiennen. Jeg tente lys og fant fram matte, bolster, pute, teppe og øyepute. Hadde det helt stille. Startet med å ligge inntil veggen med bena opp før jeg fortsatte intuitivt med yogaøvelser og litt meditasjon. Femtifem minutter senere gikk jeg tilbake til jobben (langvakt, derfor en god pause midt på dagen. Det er elsk!) med lavere skuldre, roligere puls og mer energi, ro og tålmodighet. 

Slike magiske øyeblikk med seg selv er ferskvare, og det er utrolig viktig at vi gir oss selv tid til å lade og lande i den travle hverdagen. Yoga gir meg en mulighet til å senke tempoet, få det stille både innvendig og utvendig-  og sjekke inn i kropp og hode hvordan det egentlig står til.

Det skal legges til at den løpeturen ble gjennomført et par dager senere- med friske ben, lyst og overskudd. Kroppen vår er fantastisk, og har en utrolig evne til å guide oss om hvor vi skal, vår jobb er å lytte og faktisk gjøre det vi blir fortalt.

Så enkelt- og likevel så vanskelig. Eller?

Klem fra meg